Page:West Irish folk-tales and romances - William Larminie.djvu/272

This page has been proofread, but needs to be validated.

240
Appendix.

ă din‘ uăsăl lesj ă vær. “Kee ăn çræhă taa acăd dïumw?” duurjtj ĕ fær. “Çă veki tu ăn aatj ă taa acăm ’s a maljĕ.”

Dj eerji sjïĕd acăs hjuul sjied innjeenjdji ça nnjæxă sjïĕd că djï ăn tjæmpăll. “Toog ăn tombw)ă” duurjtj ă din’ uăsăl. D’aardă sjee ăn tombwă ăcăs fuuĕ sjïĕd isjtjax. “Tjeerji sjïs ăn sdoirje” duurjtj ă din‘ uăsăl lesj ă vær. Fuuădăr sjïs innjeendji ça nnjæxi sjïĕd çă djï ăn dorăs, ăcăs hiscliu ee, ăcăs fuua sjïĕd isjtjæx ça djï ăn hjisjtjinăx. Vï berjtj sjæn-vrąą nă sïu xosj ne tjinu. “Eeirji” duurjtj ă din’ uăsăl lee bæn æqu acăs faa fwï rjeerj i nnjïneer; duunnj.” Dj’eerji sjï ăcăs huc sjï lehi fati bĕăcă. Wil acăd çuunnj ça jïneerj ăx ă kinaal sjin?” duurjtj ă din’ uăsăl: “Njïl” duurjtj ăn væn. “Mar wil qonnji ’uu heen ïĕd. Eeirji hise” duurjtj sjee lesj ă daarnă bæn, acăs faa fwï rjeerj i nnjïneerj duunnj.” Dj eeirji sjï ăcăs huc sji lehi min ăcăs qaanhïni lehi. “Nnjænăx wil ăcăd duunnj ăx ĕ kinaal sjin?” “Nil” duurjtj sjï. “Măr bwil qonnji ee.” Fuue sjee suuăs ăn sdoirje ăcăs wuuel sjee ăn dorăs. Haanik ăn væn vraa ămax ege fwï nă qolhi sjïdă ăcăs ee ooraaljtji aa voon ă qosje çă djï molăx ĕ kïnnj. Dj ïră sjï keerd ă vï tæsdaal woi. Dj ïră sjee i veetitt sjï djïneerj aal çoo heen ăcăs çăn strænsjeere. Duurjtt sjï çă veetăx. Lljæc sjï djïneer ănuuĕs huqu vï veljuunjtj çă rï.

Acăs nuurj ă vï saa itji ăcăs oolti æqu, dj’ ïrhi ăn din’ uăsăl çănnj ær ĕ rou ’s ege kee ăn reesuun lee r eed sjï i lljehedj çă jïneer huurjt; doofj. “Nil is acăm” duurjtj ăn fær; ăcas maa sjee dă hel ee insjï çămw ee. “Nuurj ă vï mee bĕoo, vï mee poosti tjrï huurje, ăcăs ăn hjeeăd væn vï ăcam, nïrj huc sjï rjïu çăn woxt ax fati beaca, acas qaha sji hiaxt suuas hi been orhu ça laa ’n vjrjehunisj. An daarna bæn, nuurj ă dj ïrăx ă dine boxt djeerjke orhi, nïr huc sjï rjïu doofj ăx min ăcas qaanhïni, acăs nï veei sjï nïs fæær eki heen naa din e bihj hele ïres orhi ee erjïsjtj, çă laa ’n vjrjehunisj. An tjrïwă bæn lee r ïr mee ’rhi ăn djineerj aalj fwï rjeerj, dj eeădd sjï sjin xălje hjinaal aa uus huurjtj duunnj.” “Kee ăn faa lee r eedd sjï sjin huurjtj duunnj ăcăs naar eeăd ăn verjtj el’ ee jïenų?” duurjtj ă fær. “Măr nnjïr spaaraal sjï rudă bihj daa mĕăx eki rjïu er ă dine boxt, ăcăs beei ă kinaal sjin eki çă djï laa ’n vjrjehunisj. Tjænuitj ljom să” duurjtj ă din’ uăsăl lesj ă vær çă veki tuu m’ aatju.”